Arne Dahl får endelig velfortjent positiv omtale her på bjerget

Ooomsiiiider har Norges største krimblogg, OP-5, fattet interesse for den ekte krimkongen. De omtaler han riktig nok som "den nye krimkongen", men det er bare fordi de ikke har fulgt helt med. Men nå skjer det endelig noe. I forbindelse med den norske utgivelsen av Utmarker har også VG kommet med god-ord, og Arnes norske forlag, Cappelen Damm, er ikke snauere enn at de har invitert selveste krimkongen over til et innslag på krimfestivalen den 9. mars. Apropos Cappelen Damm - jeg har jo i flere år kritisert dem for å ligge på latsiden når det gjelder å promotere Arne Dahl. Nå er jeg jo ekstatisk over at de har tatt fornuften fangen og fått Utmarker ut på norsk (selv om jeg fortsatt savner opcop-serien) - men jeg er ikke videre imponert over PR-innsatsen her. De burde jo være interessert i å få solgt masse bøker? Men i alle bokhandler jeg har vært har jeg ikke sett snurten av den. Det fikk meg til å poste følgende på instagram her om dagen:

¿Que? Ingen #utmarker av @arne_dahl på topp 10-listen? @cappelendamm - dere har visst en PR-jobb å gjøre... 🤔

Et innlegg delt av Peter Vang (@evertpang) torsdag 02. Mars. 2017 PST

Så, kjære, snille Cappelen Damm - det er deres jobb å lage plakater og reklamer og sørge for at bokhandlerne selger bøkene dere gir ut. Jeg vil se noe slikt som dette rundt om i de tusen hjem og bokhandlere:

Very elegant new book store at Arlanda Airport, Stockholm. :) Repost @pocketshopswe #arnedahl #utmarker

Et innlegg delt av Arne Dahl (@arne_dahl) fredag 17. Feb.. 2017 PST

...eller dette:

Bokmässan i Frankfurt pågår för fullt! Tyskarnas favoritkrimiförfattare är såklart @arne_dahl #arnedahl #utmarker #frankfurtbuchmesse

Et innlegg delt av Albert Bonniers Förlag (@albertbonniersforlag) onsdag 19. Okt.. 2016 PDT

Endelig! Arne Dahls nye serie kommer på norsk!

Breaking news! Ifølge sikre kilder har @cappelendamm kjøpt rettighetene til "Utmarker" av @arne_dahl - hvilket vel ganske sikkert må bety at vi kan vente på en norsk utgave etterhvert. Hurra! 🎉 #utmarker #arnedahl #crimefiction #deckarkung #krimkongen #nordicnoir #påtide

Et bilde publisert av Peter Vang (@evertpang) tirsdag 05. Juli. 2016 PDT

...håper jeg da. I alle fall har Cappelen Damm kjøpt rettighetene, så da må vi bare håpe at de kommer med en norsk oversettelse i umiddelbar framtid!

Jeg har ganske tydelig utbasunert misnøye mot at Cappelen Damm ikke har gitt opcop-serien ut på norsk, både her på bloggen og på CDs egen blogg. Jeg har til og med forsøkt å få drahjelp av Norges krimblogg numero uno, OP-5, uten å oppnå særlig med resultater. (Cappelen Damm har forøvrig freidighet nok til å nevne at serien om A-gruppen delvis fortsetter i opcop-serien, men viser altså til at bare den første serien er oversatt til norsk... [og nevner bare de 10 første bøkene; serien har nemlig en bok nr. 11, heller ikke den er oversatt til norsk.])

Men nå finner jeg altså Cappelen Damm på lista over de som har kjøpt rettighetene til boka - sammen med forlag i 14 andre land. Så nå har norske Arne Dahl-fans en skikkelig kvalitetskrim fra krimkongen i vente.

Og boka? Ja - som tidligere sagt ser jeg ingen grunn til å skrive egne anmeldelser når det er så mange andre flinke folk der ute som gjør det. Stig Hansén i Sydsvenskan sier det jeg ikke kunne sagt bedre selv: Den bästa svenska kriminalromanen någonsin. (Les selv - såpass mye svensk kan vel også du lese?)

God fornøyelse!

PS! Og husk at du jo bare kan kjøpe boka på svensk hvis du ikke (som meg) klarer å vente på den norsk utgaven  - eller høre lydboka f.eks. på Storytel


EDIT: Nå gir tilogmed Cappelen Damm lyd fra seg!

@evertpang Prøver å finne ut av det, men folk er på ferie ;-). Gjetter tidlig 2017, og mulig besøk på #krimfestivalen? @arne_dahl

— Cappelen Damm (@CappelenDamm) July 6, 2016

Spion-maraton på øret

Etter at min lydbok-bonanza tok til har jeg harva i meg en god del kvalitetskrim fra Söta Bror (tenker å lage ei liste, men tør nesten ikke av frykt for hvor lang den kommer til å bli...). Akkurat nå er jeg ca. halvveis inne i "Bilderbergmötet" av Anders Jallai, den foreløpig siste av 4 bøker der eks-agenten og Estonia-pårørende Anton Modin er hovedperson. Selvfølgelig går jeg grundig til verks og har lest [hørt] de tre foregående bøkene - og nå har jeg nettopp funnet ut at det kommer en til. Hurra!

Å lese en hel serie på rappen kan bli i meste laget, men Anders Jallais bøker har det som skal til for å fange meg som leser: Interessante plott, en god dose spenning og god karakterutvikling. Litt aktuell samfunnskritikk er også bra i "kiosklitteratur"* - og det er kanskje det som egentlig er essensen i Jallais bøker. Han vil nemlig fortelle om hvordan verden styres informelt gjennom usynlige og udemokratiske allianser. Var mordet på Olof Palme egentlig et fordekt statskupp? Var Estonia-forliset bare en ulykke? Gjennom den kalde krigen var "det nøytrale" Sverige vestmaktenes utpost mot Sovjet, og mye godt, gammeldags spioneri har funnet sted på svensk mark. Anders Jallai har bakgrunn som jagerflypilot, kystjeger og dykker (akkurat som hovedpersonen Anton Modin) og skriver med stor troverdighet. Spennende og konspiratorisk slik vi vil ha det!

Bøkene er ikke oversatt til norsk, men ettersom språkene er så like bør ikke det by på for store problemer. De kan kjøpes i en rekke formater for en slikk og ingenting på adlibris.no.

Som en ekstraservice legger jeg inn trailere for bøkene, i kronologisk rekkefølge, attpåtil:


1. Spionen på FRA:

2. Landsförrädaren:

3. Natoagenten:

4. Bilderbergmötet:

*Med "Kiosklitteratur" mener jeg krim og sånt som aldri kommer til å få en sånn anerkjennelse som klassisk skjønnlitteratur har, selv om det ligger like mye arbeid bak osv.

Lydbok-bonanza!

Er du (som meg) egentlig alt for opptatt til å sitte ned med en god bok og lese i fred og ro? Jeg elsker jo egentlig å lese - enten i en god stol eller på senga* - men hverdagens liste av gjøren og laden tar liksom aldri slutt og det blir rett og slett ikke tid til overs for en sånn luksus som lesing. Derfor er lydboken en genial oppfinnelse! Med bok på øret kan du som Øystein Sunde si "Jeg har folk til slikt" - altså en som leser for deg. Nå har jeg i flere år harvet i meg en hel drøss med bøker; kanskje 2-300, jeg har mista tellinga, mens jeg har kjørt bil, gjort hagearbeid, bakt og vasket, sykla til jobben, malt, montert møbler, snekra veranda, lagd middag, reist og whatever.

Og nå har jeg oppdaga dette: Bokgiganten AdLibris har en app (foreløpig bare til Apple-produkter) der man kan høre på lydbøker eller lese e-bøker. Nå har de en kampanje der man for latterlige 169 kr i måneden kan konsumere så mange lydbøker man vil - og første måneden er gratis. Jeg bruker egentlig aldri å gå på sånne lokketilbud, men dette er jo bare for godt til å være sant. Til vanlig må man ut med minst 249 kr for en lydbok av passelig format; og de aller nyeste og hotteste titlene ligger gjerne opp mot 400 - så dette er jo helt vanvittig! Her kan du lese mer.

Å, jeg glemte visst å si at dette er den svenske delen av AdLibris. Men hva gjør vel det? Jeg har jo flere ganger sagt at svensk er så vakkert at bare på grunn av språket må man høre svenske lydbøker! Og hvis bøkene er bra er det jo ekstra bonus! Senest i mitt forrige innlegg argumenterer jeg for å ty til svensk. Jeg har faktisk ikke klart å finne ut om AdLibris i Norge har en tilsvarende tjeneste, men kanskje du gjør det? I alle fall kan man finne noen norske lydbøker i denne svenske appen, bare så det er sagt. F.eks. vår alles kjære Knut Nærums Norsk litteraturhistorie fritt etter hukommelsen; lest av Ingvar Ambjørnsen. Kult, hva?

Så - er det noe å nøle for? Skynd deg til https://www.adlibris.com/mondo/abonnemang og fråts i vei!

* * *

* Da jeg sommeren 2010 gladelig slo til på et "köp 5 - betala för 3"-tilbud på en bokhandel i Stockholm fikk jeg generøst nok med en tøyveske med teksten

En bokälskare går aldrig till sängs ensam

Jo Nesbø vs. Arne Dahl 2.0

Beklager, kunne ikke dy meg denne gangen heller. Overskriften tyder ikke på boksekamp eller annen dramatikk, men det ser så kult ut og vekker kanskje litt mer interesse, så det ble som det ble. Anledningen nå er at begge forfatternes 2013-utgivelser nominert til Svenska Deckarakademins* pris for beste kriminalroman. Ettersom dette er en svensk pris er Arne Dahl nominert i kategorien årets bästa svenska kriminalroman, mens vår egen Jo Nesbø er nominert i kategorien bästa till svenska översatta kriminalroman.

Gratulerer til begge to - det er vel fortjent! Dette betyr, mine damer og herrer (for å sitere Jon Almaas), at det altså ikke er noe vs-problematikk ute og går, for disse to favorittforfatterne er nemlig nominert i hver sin kategori og konkurrerer ikke om prisen. Her må jeg nesten koste på meg en illustrasjon, henta fra et blogginnlegg i juni:

Lørdag 23. november skal det avgjøres hvem som vinner. Jeg krysser selvfølgelig fingre og tær for de to nevnte herrer Dahl og Nesbø. De andre nominerte kan man finne her. Slett ikke noe dårlig selskap, i alle fall!

*Svenska Deckarakademin är ett samfund vars syfte är att främja deckarlitteraturen och facklitteratur om deckargenren. Akademin utser varje år årets bästa svenska kriminalroman och årets bästa till svenska översatta kriminalroman. (fra wikipedia)

Ny-utgave av ONDT BLOD ute i butikken

Da er bok nr. 2 sett med egne øyne i lokale dagligvareforretninger. Løp og kjøp, dere som ennå ikke har gjort dere kjent med Arne Dahl!

Observert på Spar-butikken: @arne_dahl sin 2. bok "Ondt blod". #løpogkjøp #höjdare @OP5no - omtale snart? #please pic.twitter.com/iZJaFfEhH1
— Evert Pang (@evertpang) October 25, 2013

Ny-utgave av MISTERIOSO ute i butikken

Da er det bekreftet og sett med egne øyne (dog uten at jeg finner noe info på nettet om anledningen):

Observert på min lokale jokerbutikk: #Misterioso av @arne_dahl er ute i nyutgivelse! Løp&kjøp, folkens! #best #krim pic.twitter.com/brRKfQi6zi
— Peter Vang (@evertpang) September 20, 2013

Krim i nabolaget!

Lest (hørt): Glassdukkene av Jorun Thørring
Format: Lydbok (lest av Trond Peter Stamsø Munch)

Boka kom i 2006 og har hele tiden vært på min "må lese"-liste, så nå som det til og med er filmatisering på gang måtte jeg få originalen inn før filmen kommer. Alltid lese boka før filmen, må vite.

En morder går løs i Tromsø og forsyner seg av unge studiner. Politietterforsker Aslak Eira får jobben med å få den ansvarlige bak lås og slå.

Plottet og handlinga - som er relativt god - er ganske klassisk bygd opp slik vi kjenner størsteparten av krimlitteraturen nutildags. I tillegg til selve krimmen får forfatteren bragt på bane litt samfunnsproblematikk, men dette er etter mitt skjønn av såpass beskjeden art at jeg velger å plassere romanen i éndimensjonal-kategorien. (Om én- og flerdimensjonal krim; se Arne Dahl-introduksjonen min)

Jeg ønsker ikke å framstå negativ eller nedlatende i denne omtalen. Handling og plott er som sagt relativt bra, og forfatterens sklidringer av Tromsø, både geografisk og miljømessig, er gjenkjennbart, bra og tidvis poetisk vakkert. Men det er noen detaljer som trekker ned. Detaljer som bare de med god lokalkjennskap vil oppdage, men like fullt viktige og irriterende at de ikke henger på greip. For eksempel fører hun leseren ut av byen og lar noen viktige hendelser foregå i Manndalen i Kåfjord. Da er det helt uforståelig at karakterene i boka alltid tar veien over Lyngseidet/Olderdalen for å komme dit. Ingen i virkelighetens verden har nemlig så god tid eller er så glade i å reise at man tar denne omveien. Det hjelper ikke at fergeturene eller miljøet på bussen er god skildra - forresten går ikke rutebussen fra Tromsø til Manndalen via Lyngseidet, såpass fakta burde hun klare å presentere.

Men det er for all del mye bra å trekke fram. Politiarbeidet er troverdig (jeg har ikke førstehånds kjennskap til dette, leser jo en del...) og karakterskildringen av hovedpersonen Aslak Eira er god. De andre karakterene varierer riktignok i kvalitet, men jeg vil gjerne bli mer kjent med Eira. Han er forsåvidt litt stereotypisk med en viss sosial dysfunksjonalitet som vi finner hos Harry Hole, Varg Veum og de gutta der, men la gå. At en av polititeknikerne har fått nesten samme navn som meg var jo også litt artig - jeg skvatt nesten opp hver gang noen (i boka) ropte på han...!

Så var det lydboka, da - og her kan jo ikke forfatteren lastes. Lydbokforlaget skal ha mange slags takk for at de stadig vekk leser for oss, men her burde leseren T. P. S. Munch fått noe mye veiledning. Jeg vet i skrivende stund ikke hvordan forfatteren har skrevet dialogene i boka, men i denne lydbokutgaven går hr. Munch virkelig i dialektfella. Han prøver seg (riktignok helhjerta, det skal han ha) på bl.a. trøndersk og flere varianter av nordnorsk dialekt, herunder Tromsø, Kåfjord og samisk aksent, men lykkes ikke særlig. Mulig det funker for det store publikummet sørpå, men for meg ble det slitsomt. Direkte umusikalsk, like ille som en sanger som ikke treffer tonene i en sang. Det ville vært mye bedre hvis han holdt seg til bokmål, som han f.eks. gjør når noen fra Vestlandet snakker.

Summa sumarum får Jorun Thørring en god 4'er for boka, mens lydboka ramler ned på 3 pga. babelsk dialektforvirring.


- - -

Blir det film, sa du? Jepp! Stig Henrik Hoff har hovedrollen. Det gleder vi oss til! Trykk her for å komme til en artikkel med video fra innspillinga. Bon apetit!

---

Oppfølging 26.09.13:

Lokalavisa Framtid i Nord har en gladsak om filminnspillinga. Det virker ikke som om denne åpenbare feilnavigeringa om turen Tromsø-Manndalen er korrigert i filmmanuset. Vel, her er i alle fall manuset tro mot romanen, og det er veldig stas at Lyngenferga og flere jeg kjenner er med som statister. Men fortsatt er det en faktafeil som petimeteret i meg ikke er fornøyd med. Det skal imidlertid ikke hindre meg i å bejuble anledningen og det faktum at Nord-Troms og Tromsø kommer på kinolerretet!

Nesten flaut - men veldig stas

Som en beskjeden landsens gutt er det jo ikke hverdagskost å bli lagt merke til ute i den store verden, enn mindre å få ros for noe man gjør. Derfor blir man nesten litt ille berørt (på egne vegner) når dette plutselig skjer. På twitter kom denne meldinga opp:

Och så vill jag innerligt tacka Peter Vang för hans envisa ambition att göra mig större i Norge! (Inkluderar... http://t.co/gKfdSQC9gm
— Arne Dahl (@arne_dahl) June 23, 2013

Oi. Dobbel-oi. Jeg har faktisk brukt nesten tre måneder på å la dette synke inn. Men det var jo faktisk derfor jeg begynte denne bloggen - for å gi Arne Dahl litt av den PR han fortjener (og som hans norske forlegger ikke gir...). Så får man faktisk lønn for strevet også. Takk, Arne!

Arne Dahl-serien nominert til Crime Thriller Awards

Oi. Wow. Filmatiseringen av de fem første bøkene i serien om A-gruppen er nominert i kategorien International Dagger når britene skal dele ut Crime Thriller Awards den 24. oktober. Her er godeste Arne Dahl i godt selskap, for de andre nominerte er Homeland, Boardwalk Empire og Forbrytelsen (fra Danmark). Jeg håper selvfølgelig at juryen skal gå for Arne Dahl-serien! Legger ved et bilde fra Instagram'en min som jeg tok da jeg hadde kjøpt serien på dvd. Lykke til, Arne!

Apropos Instagram, ja - Arne Dahl la for noen uker siden ut et bilde av noe som kan se ut som en nyutgivelse av Misterioso. Kan det tenkes at Cappelen Damm endelig prøver å skape større interesse for [min] verdens beste krimforfatter? Her utbasuneres nemlig at dette er BØKENE BAK TV2-SERIEN! Alle filmene gikk nemlig på TV2 i sommer, så hvis Cappelen ønsker å henge seg på i kjølvannet er det jo bra. Ikke et sekund for tidlig... Her er Arne Dahls eget bilde:

PS! I sommer har (som nevnt) alle filmene gått på selveste TV2. Jeg har selvfølgelig vært borte og/eller opptatt med andre ting, så det har ikke blitt så mye blogging. Men hvis du er kjapp kan du få med deg Europa Blues, den ligger fortsatt ute på TV2s nett-tv, sumo.

Bli bedre kjent med Arne Dahl

Jeg har på denne bloggen gjort noen spede forsøk på å framsnakke Arne Dahl og prøve å argumentere for hvorfor norske lesere må få øynene opp for (etter min mening) verdens beste krimforfatter. Samtidig øser jeg ut kritikk mot hans norske forlag, Cappelen Damm, som ikke gjør jobben med å promotere han i Norge mens resten av Europa og etterhvert andre deler av verden ikke kan få nok av bøker og TV-serier.

Men nå gjentar jeg meg selv.

Den som aller best kan fortelle om Arne Dahls forfatterskap er vel Arne Dahl selv. I dag var han gjest i Nyhetsmorgon på svensk TV4, der han bl.a. fortalte om sine bøker og om å skrive under pseudonym (hm...). Se og hør selv her:

Ble du interessert? Begynn å lese selv, da vel! Begynn med Misterioso - kan f.eks. bestilles fra Norli.

Forfatterskole

Hallo verden, vær forberedt på en ny forfatter, Evert Pang! Jeg har nemlig kommet over selveste Arne Dahl som åpent og ærlig avslører for hele verden via svensk TV4 hva som skal til for å bli en suksessforfatter. Jeg iler til tastaturet! Og som den solidariske sjel jeg er, deler jeg hele hemmeligheten med deg, kjære bloggleser!

Jo Nesbø vs. Arne Dahl

Beklager - overskrifta ble mer dramatisk enn tiltenkt. Det er ikke en annonsering av boksekamp, ei heller en dyptpløyende analyse av to forfatterskap. Men i all viraken omkring lanseringen av Harry Hole-bok nr. (poli)10 vil jeg gjøre min krimlesende leserskare oppmerksom på at omtrent samtidig har altså Arne Dahl sluppet sin bok nr. 14. Ikke det at 14 er bedre enn 10 i denne sammenhengen, å nei. Og jeg mener heller ikke å disse Jo Nesbø og Harry Hole - for den serien er unektelig en favoritt! Det var faktisk Jo Nesbø som fikk meg hekta på krim, og hver bok har vært etterlengta. Så det så. 

Men det som får meg til å skrive dette innlegget er indignasjonen over at Arne Dahls norske forlag Cappelen Damm (Nesbø har Aschehoug) så til de grader holder norsk krimpublikum for narr og sooooooommmlleeeer med å gi ut bøkene på norsk. Og de som er utkommet har ikke fått særlig stor oppmerksomhet. Men i Ytlandet høster Arne Dahl store salgstall, priser og nominasjoner, og nå er jo britene helt i hundre over TV-serien. 

For oss blodfans har ikke dette så mye praktisk betydning, vi kjøper jo bøkene på svensk så snart de kommer ut, men for alle andre krimlesere er det jo en hån!

Ærlig talt og helt personlig mener jeg at Arne Dahl skriver bedre enn Jo Nesbø (litt mer begrunnelse og mer kritikk av forlaget kan leses her), men det er ikke det viktigste her. Poenget er at nå må Cappelen Damm ta seg sammen og gi norske krimlesere den kvalitetskrimmen de (vi) har krav på!

Evert prøver å lese noe annet enn krim (2)

Som tidligere nevnt har jeg prøvd å utvide horisonten litt og lese noe annet enn krim. Sist ut var Mark Haddon: The curious incident with the dog in the night. Nestemann ut var Yann Martel: Life of Pi (Historien om Pi på norsk).

Boka kom ut i 2001 og har vært helt ukjent for meg inntil jeg så trailer for filmen som kom i 2012. Jeg fant ut at jeg ville se den, men helst lese boka først. Ellerh, det vil si, få den lest. Audible sin versjon varer 11,5 time og tar deg på vegne av forfatteren ut på en utrolig vanvittig eventyrlig reise.

Kort fortalt handler boka om Pi, en indisk gutt hvis far driver en dyrehage. Da han er 16 år bestemmer faren seg for å flytte til Canada, og reisen fra Inda til Canada blir en strabasiøs ferd for den unge gutten. Flere år seinere, som godt voksen familiefar, blir Pi kontaktet av en forfatter som ønsker å skrive om historien hans. Han har vært i India og tilfeldigvis kommet i snakk med en som kjenner historien om Pi og påstår overfor forfatteren at det er en historie som gjør "at du kommer til å tro på Gud".

At boka er et eksempel i mesterlig fortellekunst er hevet over enhver tvil. Like mesterlig er filmatiseringen som kom i fjor. Den er rett og slett en fryd for øyet - se bare dette bildet fra filmen:

Filmen er typisk nok (og kan selvfølgelig ikke være!) ikke like grundig og dyp som boka. Jeg hadde håpet at replikken "The Norwegian cuisine is the best in the world!" (etter at den skipbrudne Pi kommer over noen pakker tørre kjeks i nødprovianten, merka "Bergen, Norway") skulle bli med på filmen, men selvfølgelig kan ikke alle tanker og filosoferinger komme med - da ville jo filmen også bli drøye 11 timer...

Både bok og film anbefales på det sterkeste. Min personlige gudstro har ikke blitt nevneverdig påvirket i etterkant, men forfatteren gjør en god jobb i å framstille religion[er] som noe sentralt i menneskers liv. 

Årsaken til at jeg skrev religion[er] er at unge Pi gir seg i kast med opptil flere av dem. Samtidig. Sånt blir det snakk av. En som gjør seg gode refleksjoner om filmens handling og dette religiøse aspektet er Halldis B. Volle i en artikkel på kulturvinduet.no

God fornøyelse!

Evert prøver å lese noe annet enn krim (1)

Som den observante leser vel har fått med seg går det stort sett i krim når jeg tyr til litterære utskeielser. Jeg har flere ganger forsøkt å lese "noe annet", men ofte mistet interessen før jeg kommer ordentlig inn i handlinga.

For litt siden fikk jeg et boktips av en venn, som forøvrig deler min krim-avhengighet. Han hadde nettopp lest Den merkelige hendelsen med hunden om natten og mente at den burde passe bra til meg. Ettersom jeg er en som lytter til gode råd og gjerne følger dem, bestemte jeg meg for å gi den en sjanse. Ettersom jeg også prøver å forbedre mine språkkunnskaper valgte jeg å strene rett til originalutgaven i stedet for den oversatte, altså The curious incident of the dog in the night-time av Mark Haddon.

Jeg ble umiddelbart fascinert. Underveis i lesninga måtte jeg søke opp litt stoff om boka, og fant en aldeles glimrende omtale på bloggen mitt snitt. Det fine med internett er jo at man kan linke (eller lage koblinger, som noen kaller det) i hytt og vær, så for ikke å fylle opp harddisken til internettet med unødvendig masse ord anbefaler jeg å lese omtalen i nevnte blogg - og så sporenstreks lese boka.

Jeg kan jo alltids strekke meg så langt som å reprodusere en kommentar jeg støtte på et sted; "man gapskratter på én side, for så å gråte på den neste". Bifalles.

(En liten presisering; Denne boka har riktignok et snev av krim i seg, men det er ikke hovedsjangeren.)

Teaser for Arne Dahls "Blindbock"

Godt nytt krim-år! Jeg må vel innrømme at jeg ikke ble så aktiv på denne bloggen som jeg hadde tenkt - men i disse nyttårsforsett-tider er det jo anledning til å love forbedring, så jeg skal prøve å skjerpe meg.

Nylig kom Bonnier-forlaget ut med en teaser for Arne Dahls neste bok, "Blindbock". Dette er den tredje boka i opcop-serien, men totalt den fjortende hvis man regner med serien forut; den såkalte A-gruppen-dekalogien (pluss intermessoet "Elva"). Nå er det bare å glede seg til boka kommer ut i juni; for som vanlig kommer det til å bli en roman fylt av spenning, intrikat plotte, samfunnskritikk og herlige personkarakteristikker og dialoger.

Har du ennå ikke stiftet bekjentskap med Arne Dahl? Løp og kjøp og begynn og les, da vel!

Næmen! Gammel krim-klassiker som hørespill på YT!

Skulle man ha sett! Best som man sitter og mimrer over ungdomstidens krimhelter (nærmere spesifisert i tråden Hva skjedde med Alistair MacLean? på den utmerkede og (langt mer enn min blogg) omfattende krimbloggen op-5) og gjør dertilhørende research, ramler man over en av yndligsbøkene fra den gang -

- tilgjengelig som radioteaterversjon på selveste YouTube! Jeg hørte nemlig med stor begeistring dette på radio da det ble sendt, men å finne det igjen så lett tilgjengelig var jo rett og slett artig.

Slukk lysene og dra for gardinene, her kommer del 1 av 3:

PS! Det var forresten i denne boka noe av min interesse for fysikk og kjemi våknet ettersom jeg lærte at kvikksølvtermometre ikke duger i temperaturer under -38,83°C. Så det, så.

Mer Arne Dahl på teve i høst!

Beklager til alle dere tusen fans der ute, jeg er litt for sein med denne posten - men hold ut - det er ikke slutt ennå!

Jeg hadde et innlegg i desember om at endelig er Arne Dahls bøker å se på teve-skjermen. Av en eller annen merkelig grunn valgte man å sende filmatiseringen av bok 1 helt på tampen av året, for så å vente helt til oktober for å sende fortsettelsen. Men nå er det i alle fall klart at det blir Arne Dahl på svt1 hver søndag kl 21:00 - 90 minutter uten reklameavbrudd! Her er en teaser fra svt:

Og er du fortsatt uvitende om hvem Arne Dahl er? Les her, da vel!

Today's the day: Arne Dahls A-gruppen på teve!

Endelig! Dette er årets teve-happening! I dag sendes første del av filmatiseringen av Arne Dahls bøker om A-gruppen på svt1 kl 21:00. En glimrende anledning til å bli bedre kjent med vår tids ukronede krimkonge! (Og begynn å lese bøkene, da vel!)

Her er en god forhåndsinfo, fra ingen ringere enn forfatteren selv:

Orgel + krim! (...Mens vi venter på Arnes neste...)

Jeg har jo utbasunert her at Arne Dahl er min favorittforfatter, men ettersom det enda tar noen måneder til neste bok er i handelen får man bedrive tida med å lese noe annet.

For noen måneder siden fikk jeg med meg at en norsk debutant skulle ha skrevet en kriminalroman der en organist blir brutalt drept på sin post på orgelkrakken. Vel - ettersom jeg både er organist og særdeles interessert i kriminallitteratur har jeg lenge vært nysgjerrig på denne nykomlingen. Og den dukket - ikke uventet - opp som bursdagsgave til meg tidligere i høst. Boka det er snakk om er "Forglemmegei" av Kurt Hanssen.

Ettersom jeg har førstehånds kjennskap til at de aller fleste mennesker ikke har nevneverdig kjennskap til hverken hva et orgel egentlig er eller hva det innebærer å ha orgelet som yrke og arbeidsredskap, var det veldig artig å lese hvordan en forfatter beskriver organisttilværelsen. Kurt Hanssen må ha gjort god research, for med unntak av en liten (dog ikke helt ubetydelig) faktafeil (som jeg ikke dveler ved her) lykkes han godt i å skildre en tilværelse som nok ikke er så veldig fjern fra virkeligheten. Persongalleriet inneholder flere musikanter og andre kirkelig ansatte som langt på vei kan ha sine tvillingsjeler i det virkelige liv.

Selv om historien er ganske rett fram (les mer om flerdimensjonale plott i Arne Dahl-hyllesten min) er den velskrevet og langt på vei troverdig. Dette er faktisk en av de mest lettleste bøkene jeg har vært borti på lenge - uten at dét forringer hverken kvalitet eller leseropplevelse. Det er godt driv i historien; de korte kapitlene gjør at man sluker 100 sider i en fei. Og når det hele er over på 360 sider sitter man (i alle fall jeg) igjen med en følelse av at Kurt Hanssen godt kan skrive flere bøker. Noen kioskvältare (for å si det på godt svensk) er den riktignok ikke, men en særdeles god debut og i det store og hele et bra lesetidsfordriv mens man venter på de store.

Terningkast? Tja... en sterk firer, vil jeg si.