søndag 2. mars 2014

Gutter (og jenter) i alle aldre: Musketerene er tilbake!




De tre musketerer av Alexandre Dumas er (som alle vet) en av verdenslitteraturens største klassikere, lest av gutter (og helt sikkert en god del jenter) i alle aldre over hele verden. Den er gjenfortalt i utallige bok- og filmversjoner (selvfølgelig også i en Andeby-versjon:),


filmatisert en rekke ganger (1921, -48, -73, -93, og 2011) og er altså nå ute i en påkostet TV-serie på 10 episoder, produsert av BBC og sendes på NRK. Herlig.

De tre musketerer (heretter forkortet 3M) må være et av mine første møter med "voksen" litteratur. Som guttunge på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet var jeg en lesehest og leste mengder av tegneserier og barne- og ungdomsbøker. Hardy-guttene var selvfølgelig storfavoritt, og diverse spenningsbøker jeg fikk gjennom en bokklubb gikk ned på høykant. Men da jeg kom over 3M i hylla hos mine besteforeldre sa det bare kling (ja, som når to kårder møtes) og jeg skjønte at dette måtte jeg bare lese.

Morfars utgave var en bokklubbversjon på ørten bind. Husker ikke nøyaktig antall, for 3M fortsetter nemlig over i to andre romaner; Musketerene tyve år efter og Musketerenes siste bedrifter - jeg leste denne stabelen av bøker i løpet av noen sommerferieuker i 1992 eller deromkring. Som guttunge var jeg selvfølgelig oppslukt av all fekting og skyting og heltemot som forekommer, men ettersom jeg også var i min gryende ungdom (omkring 13-14 år [hvilket nutildags på nutidens unge ikke kan regnes som gryende ungdom, men i mitt tilfelle var det nettopp det det var]) lot jeg meg naturligvis fascinere over de mer amorøse sidene i historien. Og dem er det da temmelig mange av.

Vel innlest og oppslukt av dette universet var det med stor begeistring og forventning jeg fikk vite at det var blitt laget en ny film om 3M. Her snakker vi altså om 1993-versjonen. Jeg visste på daværende tidspunkt ikke noe om at den var blitt filmatisert tre ganger før, så dette var virkelig store nyheter. Dessuten representerer nemlig denne episoden en viktig milepæl i min modning som [etterhvert stor-]konsument av bøker og film: Nemlig forholdet til ens eget univers kontra filmbransjens produkt.

Jeg var som sagt helt i hundre over å skulle se 3M-filmen. Det var attpåtil som leiefilm en lørdagskveld da jeg skulle sitte barnevakt hos min søster. Perfekt anledning. To kompiser var innkalt for å bli med på begivenheten. Popcorn og brus og alt som hører til. Dette var - for ordens skyld - første gang jeg skulle se en filmatisering av et litterært verk som jeg hadde (inngående) kjennskap til. Og for en nedtur! Listen over skuffende og irriterende elementer i den filmen ble lengre enn lang og skal selvfølgelig ikke gjengis her. Men oppsummert; det var jo ikke sånn det sto i boka!!

Da jeg etterhvert kom til sans og samling klarte jeg (delvis med hjelp av kompisene) å framtvinge en viss forståelse for at for det første kunne jo ikke regissøren vite hvordan jeg hadde sett for meg diverse scener i originalhistorien, og for det andre måtte jo filmen bli ekstremt lang hvis den skulle være 100% tro mot alle detaljer i boka. Men aldri om jeg skulle se en filmatisering igjen! Heretter skulle bok få være bok - og film være film, og noen etterligning ville jeg ikke vite av.

Den hittil omtalte filmen er det Disney-konsernet som står bak. I forbindelse med dette blogginnlegget har jeg googlet litt og bl.a. lest at den "er svært amerikanisert og lite troverdig, både overfor romanen og det historiske miljøet"(kilde: wikipedia). Og jeg husket slett ikke at bl.a. Charlie Sheen og Kiefer Sutherland var blant hovedrolleinnehaverne. Her er et lite klipp, bare for nostalgiens skyld:


Holdt jeg stand og unngikk filmatiseringer av bøker? Joda, en lang stund. Så hadde jeg vel modnet såpass at jeg innså at det er mange faktorer som spiller inn i en sånn prosess som det er å skulle gjøre bok om til film. Nå er det til og med interessant å se resultatene og vurdere om de ulike grepene som filmfolkene har gjort er vellykkede. Så da atter en filmatisering kom i 2011 var jeg beredt. Borte var kritisk skepsis, her er det bare å nyte resultatet og la seg underholde. Traileren gir en viss pekepinn:


Og joda, underholdende var det jo - men du store alpakka hvilke friheter man hadde tatt seg nå, da. (da, da er mer korrekt norsk, men litt keitete, skitt la gå). Kinesisk kampsportkoreografi, avanserte feller og luftskip. Ja, luftskip på 1600-tallet. Kjempeunderholdning, men temmelig overdevet etter min enkle smak.

Så er det altså på'an igjen. Men denne gangen er vi ikke prisgitt en vanlig kinofilms tidsbegrensning på omlag 90 minutter - som altså setter store begrensninger for en historie som dette. Nå er det TV-serie med 10 episoder á 52 min., hvilket gir masse tid for kårdesvingninger, heltemot - og intriger. Ai, ai, ai. Jeg har nettopp sett første episode på NRK nett-tv. Det lover bra! Jeg gidder selvfølgelig ikke lengre å analysere om det var slik eller sånn i boka, det er et tilbakelagt stadium. Men det ser i det hele tatt veldig bra ut. Veldig fine miljøer, fint cast og godt driv med fin balanse i handlingen. Det hadde jo selvfølgelig vært toppen hvis de eminente skuespillerne hadde snakket fransk, men det kan man vel ikke vente av en BBC-produksjon?

Edit: Olav R. kommenterte her under og minte meg på noe jeg tenkte, men ikke klarte å omsette til bokstaver - nemlig at musketerene i denne versjonen var veldig ubarokke. Istedet for blonder og kniplinger ser det nesten ut som om de har vært i kostymelageret til en eller annen motorsykkelgjeng. Heldigvis er hestene ekte, så vidt jeg kan bedømme.

Her er traileren til serien:


NRK1 viser serien søndager kl 21:45, men hvis du ikke lar deg styre av medienes sendeskjemaer kan du se på NRKs eminente nett-tv. God fornøyelse!

3 kommentarer:

  1. Nostalgien er ikke lenger det den var! Richard Lesters (Beatles-tegissør) 70-talls-musketerer var morsommere og mer barokke, og Faye Dunaways Milady var bare...
    http://www.imdb.com/title/tt0072281/?ref_=nm_knf_i4

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk - der sa du det som jeg tenkte, men ikke fikk omsatt til tekst: Det slo meg i denne nyeste serien at det må være den minst barokke versjonen som er laget. Det ser nesten ut som musketerene har bytta ut blonder og kniplinger med skinnjakker fra en eller annen motorsykkelklubb. Men de holder seg da med ekte hester fortsatt, så vidt jeg kan bedømme.

      Slett
  2. Har sikret meg både den og oppfølgeren på skive
    http://www.youtube.com/watch?v=_-LfUtHnEBY

    SvarSlett