En man som heter Ove

Nei, det er ikke skrivefeil i overskriften. Det som ser ut som en hvilken som helst norsk overskrift med skrivefeil er ikke det, men en overskrift som gjengir tittelen på Fredrik Backmans bok En man som heter Ove. Jepp, vi er på svensk-kanalen igjen. Jeg leser [hører] som kjent gjerne bøker på svensk, og ettersom jeg har bestemt meg for å lese mer enn bare krim er det nå denne herlige historien som finner veien til mitt litteraturhungrige indre.

Nå har jeg tidligere sagt at jeg hverken er særlig god til å skrive masse tekst, eller ser det som nødvendig å produsere en masse anmeldelser når noe av nettets fortreffelighet er at man linke til andres fortreffeligheter. Derfor anbefaler jeg denne omtalen på Randis eminente blogg. Jeg må innrømme at jeg ikke har lest hele omtalen, for jeg er ikke ferdig med boka enda og vil ikke vite alle detaljene i hennes omtale - men jeg kan ikke vente med å kunngjøre min fascinasjon. Før jeg altså er ferdig gir jeg gladelig full yatzy på sekserne og sender alle mulige imaginære forfatterpriser til Fredrik Backman. Dette er STOR fortellerkunst. Jeg tror nok alle menn som leser denne boka kan finne noe av seg selv i Ove. Og alle kvinner finner mye av sine menn i Ove.

Noen anmeldere sammenligner denne med Jonas Jonassons Hundraåringen som försvann. Jeg har tenkt i de baner også, men hundreåringen er så til de grader usannsynlig at den nesten blir slitsom å lese. Historien om Ove er derimot mer jordnær og - noe karikert til tross - en troverdig berettelse om en av livets ikke alt for glade gutter. Men nå gidder jeg ikke drodle mer, bare les (eller hør) selv og gjør opp din egen mening.

Forresten behøver du ikke være like språknØrd som meg for å ta fatt. Boka fås på norsk i en rekke formater og du kan allerede nå plutselig høre Trond Brænne lese de første 6 minuttene og 34 sekundene her. Men jeg foretrekker originalen, ikke bare fordi jeg mener at svensk og norsk er så likt at med bittelitt allmenn trening hadde det vært unødvendig å oversette mellom språkene, men også fordi Torsten Wahlund har en så fantastisk innlevelse når han leser. Her kan du få en smakebit av den varme stemmen og herlige innlevelsen til Torsten Wahlund. Både norske og svenske lydbøker kan uten problem kjøpes som lydfiler på nettet og lastes rett ned til din foretrukne lydavspiller. Den svenske originalen kan kjøpes og lastes ned her for SEK 93:- - mens den norske utgaven finner du f.eks. her til NOK 249,- God fornøyelse, uansett språk!

PS! Jeg har funnet ut at boka skal filmatiseres. Det kan bli veldig kult, selv om bøker som regel gjør seg best i ens eget indre. Jeg gleder meg uansett, håper det blir et vellykket prosjekt!

PPS! Vi må nesten koste på oss en tweet på tampen:

Jag har tillbringat tio timmar med Ove och Torsten Wahlund, och jag älskade varenda minut :) #storytel… http://t.co/04gG8C8qo9
— Pernilla Berghé (@pernillaberghe) April 15, 2013

Jo Nesbø vs. Arne Dahl 2.0

Beklager, kunne ikke dy meg denne gangen heller. Overskriften tyder ikke på boksekamp eller annen dramatikk, men det ser så kult ut og vekker kanskje litt mer interesse, så det ble som det ble. Anledningen nå er at begge forfatternes 2013-utgivelser nominert til Svenska Deckarakademins* pris for beste kriminalroman. Ettersom dette er en svensk pris er Arne Dahl nominert i kategorien årets bästa svenska kriminalroman, mens vår egen Jo Nesbø er nominert i kategorien bästa till svenska översatta kriminalroman.

Gratulerer til begge to - det er vel fortjent! Dette betyr, mine damer og herrer (for å sitere Jon Almaas), at det altså ikke er noe vs-problematikk ute og går, for disse to favorittforfatterne er nemlig nominert i hver sin kategori og konkurrerer ikke om prisen. Her må jeg nesten koste på meg en illustrasjon, henta fra et blogginnlegg i juni:

Lørdag 23. november skal det avgjøres hvem som vinner. Jeg krysser selvfølgelig fingre og tær for de to nevnte herrer Dahl og Nesbø. De andre nominerte kan man finne her. Slett ikke noe dårlig selskap, i alle fall!

*Svenska Deckarakademin är ett samfund vars syfte är att främja deckarlitteraturen och facklitteratur om deckargenren. Akademin utser varje år årets bästa svenska kriminalroman och årets bästa till svenska översatta kriminalroman. (fra wikipedia)

Ny-utgave av ONDT BLOD ute i butikken

Da er bok nr. 2 sett med egne øyne i lokale dagligvareforretninger. Løp og kjøp, dere som ennå ikke har gjort dere kjent med Arne Dahl!

Observert på Spar-butikken: @arne_dahl sin 2. bok "Ondt blod". #løpogkjøp #höjdare @OP5no - omtale snart? #please pic.twitter.com/iZJaFfEhH1
— Evert Pang (@evertpang) October 25, 2013

Ny-utgave av MISTERIOSO ute i butikken

Da er det bekreftet og sett med egne øyne (dog uten at jeg finner noe info på nettet om anledningen):

Observert på min lokale jokerbutikk: #Misterioso av @arne_dahl er ute i nyutgivelse! Løp&kjøp, folkens! #best #krim pic.twitter.com/brRKfQi6zi
— Peter Vang (@evertpang) September 20, 2013

Krim i nabolaget!

Lest (hørt): Glassdukkene av Jorun Thørring
Format: Lydbok (lest av Trond Peter Stamsø Munch)

Boka kom i 2006 og har hele tiden vært på min "må lese"-liste, så nå som det til og med er filmatisering på gang måtte jeg få originalen inn før filmen kommer. Alltid lese boka før filmen, må vite.

En morder går løs i Tromsø og forsyner seg av unge studiner. Politietterforsker Aslak Eira får jobben med å få den ansvarlige bak lås og slå.

Plottet og handlinga - som er relativt god - er ganske klassisk bygd opp slik vi kjenner størsteparten av krimlitteraturen nutildags. I tillegg til selve krimmen får forfatteren bragt på bane litt samfunnsproblematikk, men dette er etter mitt skjønn av såpass beskjeden art at jeg velger å plassere romanen i éndimensjonal-kategorien. (Om én- og flerdimensjonal krim; se Arne Dahl-introduksjonen min)

Jeg ønsker ikke å framstå negativ eller nedlatende i denne omtalen. Handling og plott er som sagt relativt bra, og forfatterens sklidringer av Tromsø, både geografisk og miljømessig, er gjenkjennbart, bra og tidvis poetisk vakkert. Men det er noen detaljer som trekker ned. Detaljer som bare de med god lokalkjennskap vil oppdage, men like fullt viktige og irriterende at de ikke henger på greip. For eksempel fører hun leseren ut av byen og lar noen viktige hendelser foregå i Manndalen i Kåfjord. Da er det helt uforståelig at karakterene i boka alltid tar veien over Lyngseidet/Olderdalen for å komme dit. Ingen i virkelighetens verden har nemlig så god tid eller er så glade i å reise at man tar denne omveien. Det hjelper ikke at fergeturene eller miljøet på bussen er god skildra - forresten går ikke rutebussen fra Tromsø til Manndalen via Lyngseidet, såpass fakta burde hun klare å presentere.

Men det er for all del mye bra å trekke fram. Politiarbeidet er troverdig (jeg har ikke førstehånds kjennskap til dette, leser jo en del...) og karakterskildringen av hovedpersonen Aslak Eira er god. De andre karakterene varierer riktignok i kvalitet, men jeg vil gjerne bli mer kjent med Eira. Han er forsåvidt litt stereotypisk med en viss sosial dysfunksjonalitet som vi finner hos Harry Hole, Varg Veum og de gutta der, men la gå. At en av polititeknikerne har fått nesten samme navn som meg var jo også litt artig - jeg skvatt nesten opp hver gang noen (i boka) ropte på han...!

Så var det lydboka, da - og her kan jo ikke forfatteren lastes. Lydbokforlaget skal ha mange slags takk for at de stadig vekk leser for oss, men her burde leseren T. P. S. Munch fått noe mye veiledning. Jeg vet i skrivende stund ikke hvordan forfatteren har skrevet dialogene i boka, men i denne lydbokutgaven går hr. Munch virkelig i dialektfella. Han prøver seg (riktignok helhjerta, det skal han ha) på bl.a. trøndersk og flere varianter av nordnorsk dialekt, herunder Tromsø, Kåfjord og samisk aksent, men lykkes ikke særlig. Mulig det funker for det store publikummet sørpå, men for meg ble det slitsomt. Direkte umusikalsk, like ille som en sanger som ikke treffer tonene i en sang. Det ville vært mye bedre hvis han holdt seg til bokmål, som han f.eks. gjør når noen fra Vestlandet snakker.

Summa sumarum får Jorun Thørring en god 4'er for boka, mens lydboka ramler ned på 3 pga. babelsk dialektforvirring.


- - -

Blir det film, sa du? Jepp! Stig Henrik Hoff har hovedrollen. Det gleder vi oss til! Trykk her for å komme til en artikkel med video fra innspillinga. Bon apetit!

---

Oppfølging 26.09.13:

Lokalavisa Framtid i Nord har en gladsak om filminnspillinga. Det virker ikke som om denne åpenbare feilnavigeringa om turen Tromsø-Manndalen er korrigert i filmmanuset. Vel, her er i alle fall manuset tro mot romanen, og det er veldig stas at Lyngenferga og flere jeg kjenner er med som statister. Men fortsatt er det en faktafeil som petimeteret i meg ikke er fornøyd med. Det skal imidlertid ikke hindre meg i å bejuble anledningen og det faktum at Nord-Troms og Tromsø kommer på kinolerretet!

Nesten flaut - men veldig stas

Som en beskjeden landsens gutt er det jo ikke hverdagskost å bli lagt merke til ute i den store verden, enn mindre å få ros for noe man gjør. Derfor blir man nesten litt ille berørt (på egne vegner) når dette plutselig skjer. På twitter kom denne meldinga opp:

Och så vill jag innerligt tacka Peter Vang för hans envisa ambition att göra mig större i Norge! (Inkluderar... http://t.co/gKfdSQC9gm
— Arne Dahl (@arne_dahl) June 23, 2013

Oi. Dobbel-oi. Jeg har faktisk brukt nesten tre måneder på å la dette synke inn. Men det var jo faktisk derfor jeg begynte denne bloggen - for å gi Arne Dahl litt av den PR han fortjener (og som hans norske forlegger ikke gir...). Så får man faktisk lønn for strevet også. Takk, Arne!

Arne Dahl-serien nominert til Crime Thriller Awards

Oi. Wow. Filmatiseringen av de fem første bøkene i serien om A-gruppen er nominert i kategorien International Dagger når britene skal dele ut Crime Thriller Awards den 24. oktober. Her er godeste Arne Dahl i godt selskap, for de andre nominerte er Homeland, Boardwalk Empire og Forbrytelsen (fra Danmark). Jeg håper selvfølgelig at juryen skal gå for Arne Dahl-serien! Legger ved et bilde fra Instagram'en min som jeg tok da jeg hadde kjøpt serien på dvd. Lykke til, Arne!

Apropos Instagram, ja - Arne Dahl la for noen uker siden ut et bilde av noe som kan se ut som en nyutgivelse av Misterioso. Kan det tenkes at Cappelen Damm endelig prøver å skape større interesse for [min] verdens beste krimforfatter? Her utbasuneres nemlig at dette er BØKENE BAK TV2-SERIEN! Alle filmene gikk nemlig på TV2 i sommer, så hvis Cappelen ønsker å henge seg på i kjølvannet er det jo bra. Ikke et sekund for tidlig... Her er Arne Dahls eget bilde:

PS! I sommer har (som nevnt) alle filmene gått på selveste TV2. Jeg har selvfølgelig vært borte og/eller opptatt med andre ting, så det har ikke blitt så mye blogging. Men hvis du er kjapp kan du få med deg Europa Blues, den ligger fortsatt ute på TV2s nett-tv, sumo.