En gubbes betraktninger

Blant mine kvinnelige beskjentskaper på det sosiale nettstedet facebook har det blåst opp til liten kuling på grunn av et blogginnlegg der forfatteren ikke kan skjønne at noen jenter/damer omtaler partneren som gubben. Forfatterens (eller må vi si "formutteren" siden et er en kvinnelig skribent?) assosiasjoner til ordet gubbe går i retning av

og andre mindre positive karakteristikker. Hun raljerer over tøffelbruk, kamferdrops, medisindosett og kryssordløsning. Hun henter tilogmed støtte i ordbøker:

Her er min umiddelbare reaksjon: 

Bloggeren, som forøvrig kaller seg Inspirato og er 27 år og bosatt i Oslo, legger for dagen sin elitistiske ensporethet som vi nordlendinger kjenner alt for godt fra før. Hun blottlegger sin totale mangel på innsikt i dialekt, sosiolekt og etnolekt og erkjenner at det blir for mye for hennes hovedstadshjerne å akseptere at et ord kan ha flere nyanser og betydninger enn det hun til daglig er vant med. Å hente støtte i ordbøker funker dessverre ikke i denne sammenhengen ettersom ordbøkene sannsynligvis er skrevet av søringer (som riktignok burde hatt bedre innsikt...!)

Apropos søringer, her er et bilde som dukka opp da jeg søkte på ordet i google:

Men det var en avsporing. Så før jeg begynner å bli ufin mot søringer (det finnes jo hyggelige og oppegående søringer også, men flesteparten av dem bor nordpå) må jeg konkludere. Det blir omtrent slik:

Jeg er en gubbe. En gubbe som er så heldig at hans så mye bedre halvdel, kjæreste og livsledsager er den fineste kjerringa han kan tenke seg. Begge to, altså vi - et par omtrent midt i 30-åra, har et dialektisk, sosialektisk og etnolektisk ståsted i tilværelsen der ordene gubbe og kjerring ikke nødvendigvis vekker assosiasjoner som

men der ordene like gjerne er kjærlige og har en godmodighet som rommer mer enn bare bokstavene som ordene er satt sammen av.

Problemet - og det som utløste dette blogginnlegget - er ikke at søringer stadig vekk avslører sine sosiale skavanker. Dét er vi bare så alt for godt vante til. Problemet blir alvorlig for meg når mine tidligere omtalte kvinnelige bekjentskaper med gode røtter og bostedsadresse nordpå hyller denne bloggen og kaller sine menn for snuskelusken eller koseklumpen eller andre rosa substitutter for ekte nordnorsk ordbruk. Æsj!