De tre musketerer av Alexandre Dumas er (som alle vet) en av verdenslitteraturens største klassikere, lest av gutter (og helt sikkert en god del jenter) i alle aldre over hele verden. Den er gjenfortalt i utallige bok- og filmversjoner (selvfølgelig også i en Andeby-versjon:),
filmatisert en rekke ganger (1921, -48, -73, -93, og 2011) og er altså nå ute i en påkostet TV-serie på 10 episoder, produsert av BBC og sendes på NRK. Herlig.
De tre musketerer (heretter forkortet 3M) må være et av mine første møter med "voksen" litteratur. Som guttunge på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet var jeg en lesehest og leste mengder av tegneserier og barne- og ungdomsbøker. Hardy-guttene var selvfølgelig storfavoritt, og diverse spenningsbøker jeg fikk gjennom en bokklubb gikk ned på høykant. Men da jeg kom over 3M i hylla hos mine besteforeldre sa det bare
kling (ja, som når to kårder møtes) og jeg skjønte at dette
måtte jeg bare lese.
Morfars utgave var en bokklubbversjon på ørten bind. Husker ikke nøyaktig antall, for 3M fortsetter nemlig over i to andre romaner;
Musketerene tyve år efter og
Musketerenes siste bedrifter - jeg leste denne stabelen av bøker i løpet av noen sommerferieuker i 1992 eller deromkring. Som guttunge var jeg selvfølgelig oppslukt av all fekting og skyting og heltemot som forekommer, men ettersom jeg også var i min gryende ungdom (omkring 13-14 år [hvilket nutildags på nutidens unge ikke kan regnes som gryende ungdom, men i mitt tilfelle var det nettopp det det var]) lot jeg meg naturligvis fascinere over de mer amorøse sidene i historien. Og dem er det da temmelig mange av.
Vel innlest og oppslukt av dette universet var det med stor begeistring og forventning jeg fikk vite at det var blitt laget en ny film om 3M. Her snakker vi altså om 1993-versjonen. Jeg visste på daværende tidspunkt ikke noe om at den var blitt filmatisert tre ganger før, så dette var virkelig store nyheter. Dessuten representerer nemlig denne episoden en viktig milepæl i min modning som
[etterhvert stor-]konsument av bøker og film: Nemlig forholdet til ens eget univers kontra filmbransjens produkt.
Jeg var som sagt helt i hundre over å skulle se 3M-filmen. Det var attpåtil som leiefilm en lørdagskveld da jeg skulle sitte barnevakt hos min søster. Perfekt anledning. To kompiser var innkalt for å bli med på begivenheten. Popcorn og brus og alt som hører til. Dette var - for ordens skyld - første gang jeg skulle se en filmatisering av et litterært verk som jeg hadde (inngående) kjennskap til. Og
for en nedtur! Listen over skuffende og irriterende elementer i den filmen ble lengre enn lang og skal selvfølgelig ikke gjengis her. Men oppsummert;
det var jo ikke sånn det sto i boka!!
Da jeg etterhvert kom til sans og samling klarte jeg (delvis med hjelp av kompisene) å framtvinge en viss forståelse for at for det første kunne jo ikke regissøren vite hvordan
jeg hadde sett for meg diverse scener i originalhistorien, og for det andre måtte jo filmen bli ekstremt lang hvis den skulle være 100% tro mot alle detaljer i boka. Men aldri om jeg skulle se en filmatisering igjen! Heretter skulle bok få være bok - og film være film, og noen etterligning ville jeg ikke vite av.
Den hittil omtalte filmen er det Disney-konsernet som står bak. I forbindelse med dette blogginnlegget har jeg googlet litt og bl.a. lest at den "
er svært amerikanisert og lite troverdig, både overfor romanen og det historiske miljøet"(kilde:
wikipedia). Og jeg husket slett ikke at bl.a. Charlie Sheen og Kiefer Sutherland var blant hovedrolleinnehaverne. Her er et lite klipp, bare for nostalgiens skyld:
Holdt jeg stand og unngikk filmatiseringer av bøker? Joda, en lang stund. Så hadde jeg vel modnet såpass at jeg innså at det er mange faktorer som spiller inn i en sånn prosess som det er å skulle gjøre bok om til film. Nå er det til og med interessant å se resultatene og vurdere om de ulike grepene som filmfolkene har gjort er vellykkede. Så da
atter en filmatisering kom i 2011 var jeg beredt. Borte var kritisk skepsis, her er det bare å nyte resultatet og la seg underholde. Traileren gir en viss pekepinn:
Og joda, underholdende var det jo - men du store alpakka hvilke friheter man hadde tatt seg nå, da. (
da, da er mer korrekt norsk, men litt keitete, skitt la gå). Kinesisk kampsportkoreografi, avanserte feller og luftskip. Ja,
luftskip på 1600-tallet. Kjempeunderholdning, men temmelig overdevet etter min
enkle smak.
Så er det altså på'an igjen. Men denne gangen er vi ikke prisgitt en vanlig kinofilms tidsbegrensning på omlag 90 minutter - som altså setter store begrensninger for en historie som dette. Nå er det TV-serie med 10 episoder á 52 min., hvilket gir masse tid for kårdesvingninger, heltemot - og intriger. Ai, ai, ai. Jeg har nettopp sett første episode på NRK nett-tv. Det lover bra! Jeg gidder selvfølgelig ikke lengre å analysere om det var slik eller sånn i boka, det er et tilbakelagt stadium. Men det ser i det hele tatt veldig bra ut. Veldig fine miljøer, fint cast og godt driv med fin balanse i handlingen. Det
hadde jo selvfølgelig vært toppen hvis de eminente skuespillerne hadde snakket fransk, men det kan man vel ikke vente av en BBC-produksjon?
Edit: Olav R. kommenterte her under og minte meg på noe jeg tenkte, men ikke klarte å omsette til bokstaver - nemlig at musketerene i denne versjonen var veldig
ubarokke. Istedet for blonder og kniplinger ser det nesten ut som om de har vært i kostymelageret til en eller annen motorsykkelgjeng. Heldigvis er hestene ekte, så vidt jeg kan bedømme.
Her er traileren til serien:
NRK1 viser serien søndager kl 21:45, men hvis du ikke lar deg styre av medienes sendeskjemaer kan du se på
NRKs eminente nett-tv. God fornøyelse!