Evert prøver å lese noe annet enn krim (2)

Som tidligere nevnt har jeg prøvd å utvide horisonten litt og lese noe annet enn krim. Sist ut var Mark Haddon: The curious incident with the dog in the night. Nestemann ut var Yann Martel: Life of Pi (Historien om Pi på norsk).

Boka kom ut i 2001 og har vært helt ukjent for meg inntil jeg så trailer for filmen som kom i 2012. Jeg fant ut at jeg ville se den, men helst lese boka først. Ellerh, det vil si, få den lest. Audible sin versjon varer 11,5 time og tar deg på vegne av forfatteren ut på en utrolig vanvittig eventyrlig reise.

Kort fortalt handler boka om Pi, en indisk gutt hvis far driver en dyrehage. Da han er 16 år bestemmer faren seg for å flytte til Canada, og reisen fra Inda til Canada blir en strabasiøs ferd for den unge gutten. Flere år seinere, som godt voksen familiefar, blir Pi kontaktet av en forfatter som ønsker å skrive om historien hans. Han har vært i India og tilfeldigvis kommet i snakk med en som kjenner historien om Pi og påstår overfor forfatteren at det er en historie som gjør "at du kommer til å tro på Gud".

At boka er et eksempel i mesterlig fortellekunst er hevet over enhver tvil. Like mesterlig er filmatiseringen som kom i fjor. Den er rett og slett en fryd for øyet - se bare dette bildet fra filmen:

Filmen er typisk nok (og kan selvfølgelig ikke være!) ikke like grundig og dyp som boka. Jeg hadde håpet at replikken "The Norwegian cuisine is the best in the world!" (etter at den skipbrudne Pi kommer over noen pakker tørre kjeks i nødprovianten, merka "Bergen, Norway") skulle bli med på filmen, men selvfølgelig kan ikke alle tanker og filosoferinger komme med - da ville jo filmen også bli drøye 11 timer...

Både bok og film anbefales på det sterkeste. Min personlige gudstro har ikke blitt nevneverdig påvirket i etterkant, men forfatteren gjør en god jobb i å framstille religion[er] som noe sentralt i menneskers liv. 

Årsaken til at jeg skrev religion[er] er at unge Pi gir seg i kast med opptil flere av dem. Samtidig. Sånt blir det snakk av. En som gjør seg gode refleksjoner om filmens handling og dette religiøse aspektet er Halldis B. Volle i en artikkel på kulturvinduet.no

God fornøyelse!

Instagram

Evert Pang er på Instagram! Jeg har jo lagt for dagen en aldri så liten interesse for fotografering, så da er kanskje Instagram noe for meg óg? Jeg har i hvert fall funnet mye inspirasjon ved å snoke i andres bilder - og fått litt bra tilbakemelding på mine egne, så det er jo noe man kan pusle litt med i ledige stunder.

Her ruller en slide med mine Instagram-bilder:

...og i feltet til høyre er et lite galleri med mine bilder. Dette blogginnlegget forsvinner vel sakte, men sikkert nedover på sida, men galleriet på høyre side blir stående og oppdateres automagisk. Dette er en plug-in som jeg fant på SnapWidget.

Er du også på Instagram? Følg meg gjerne! @evert_pang

En gubbes betraktninger

Blant mine kvinnelige beskjentskaper på det sosiale nettstedet facebook har det blåst opp til liten kuling på grunn av et blogginnlegg der forfatteren ikke kan skjønne at noen jenter/damer omtaler partneren som gubben. Forfatterens (eller må vi si "formutteren" siden et er en kvinnelig skribent?) assosiasjoner til ordet gubbe går i retning av

og andre mindre positive karakteristikker. Hun raljerer over tøffelbruk, kamferdrops, medisindosett og kryssordløsning. Hun henter tilogmed støtte i ordbøker:

Her er min umiddelbare reaksjon: 

Bloggeren, som forøvrig kaller seg Inspirato og er 27 år og bosatt i Oslo, legger for dagen sin elitistiske ensporethet som vi nordlendinger kjenner alt for godt fra før. Hun blottlegger sin totale mangel på innsikt i dialekt, sosiolekt og etnolekt og erkjenner at det blir for mye for hennes hovedstadshjerne å akseptere at et ord kan ha flere nyanser og betydninger enn det hun til daglig er vant med. Å hente støtte i ordbøker funker dessverre ikke i denne sammenhengen ettersom ordbøkene sannsynligvis er skrevet av søringer (som riktignok burde hatt bedre innsikt...!)

Apropos søringer, her er et bilde som dukka opp da jeg søkte på ordet i google:

Men det var en avsporing. Så før jeg begynner å bli ufin mot søringer (det finnes jo hyggelige og oppegående søringer også, men flesteparten av dem bor nordpå) må jeg konkludere. Det blir omtrent slik:

Jeg er en gubbe. En gubbe som er så heldig at hans så mye bedre halvdel, kjæreste og livsledsager er den fineste kjerringa han kan tenke seg. Begge to, altså vi - et par omtrent midt i 30-åra, har et dialektisk, sosialektisk og etnolektisk ståsted i tilværelsen der ordene gubbe og kjerring ikke nødvendigvis vekker assosiasjoner som

men der ordene like gjerne er kjærlige og har en godmodighet som rommer mer enn bare bokstavene som ordene er satt sammen av.

Problemet - og det som utløste dette blogginnlegget - er ikke at søringer stadig vekk avslører sine sosiale skavanker. Dét er vi bare så alt for godt vante til. Problemet blir alvorlig for meg når mine tidligere omtalte kvinnelige bekjentskaper med gode røtter og bostedsadresse nordpå hyller denne bloggen og kaller sine menn for snuskelusken eller koseklumpen eller andre rosa substitutter for ekte nordnorsk ordbruk. Æsj!

Evert prøver å lese noe annet enn krim (1)

Som den observante leser vel har fått med seg går det stort sett i krim når jeg tyr til litterære utskeielser. Jeg har flere ganger forsøkt å lese "noe annet", men ofte mistet interessen før jeg kommer ordentlig inn i handlinga.

For litt siden fikk jeg et boktips av en venn, som forøvrig deler min krim-avhengighet. Han hadde nettopp lest Den merkelige hendelsen med hunden om natten og mente at den burde passe bra til meg. Ettersom jeg er en som lytter til gode råd og gjerne følger dem, bestemte jeg meg for å gi den en sjanse. Ettersom jeg også prøver å forbedre mine språkkunnskaper valgte jeg å strene rett til originalutgaven i stedet for den oversatte, altså The curious incident of the dog in the night-time av Mark Haddon.

Jeg ble umiddelbart fascinert. Underveis i lesninga måtte jeg søke opp litt stoff om boka, og fant en aldeles glimrende omtale på bloggen mitt snitt. Det fine med internett er jo at man kan linke (eller lage koblinger, som noen kaller det) i hytt og vær, så for ikke å fylle opp harddisken til internettet med unødvendig masse ord anbefaler jeg å lese omtalen i nevnte blogg - og så sporenstreks lese boka.

Jeg kan jo alltids strekke meg så langt som å reprodusere en kommentar jeg støtte på et sted; "man gapskratter på én side, for så å gråte på den neste". Bifalles.

(En liten presisering; Denne boka har riktignok et snev av krim i seg, men det er ikke hovedsjangeren.)

WANTED: Ekströms blåbärssoppa

Ack, Värmeland, du sköna - och hela Sveariket i övrigt! Kunne vel skrevet flere en siders hyllest om Söta Brors mange beundringsverdige elementer (som julmust, Volvo, språket osv.) - men nå er det Ekströms blåbärssoppa det gjelder. Min siste pakke, innkjøpt i Karesuando i juli 2012, ble tømt i dag. Hjelp, kan jeg etterfylle lageret uten å måtte kjøre til Sverige? 25 mil er litt langt, selv for en sveafil som meg. Hadde Karesuando hatt litt større shoppingmuligheter hadde det vært lett som bare det, men med vareutvalget i en bensinstasjon (velassortert, riktignok, men dog) og en ica nära-affär føler man at det tross alt blir temmelig dyre mil å kjøre bare for litt blåbärssoppa (og kanskje noen pakker vaniljvisp mm).

Jeg mener at inntil nylig fikk man kjøpt Ekströms blåbärssoppa på Spar her på Storslett, men den er ikke lenger å oppdrive. Så, frågan blir: Er det noen som vet om man får kjøpt herligheten i butikker i Norge? Helst her nordpå, altså...

(Hepp, fant nettopp en nettbutikk som sender til hele verden, så det kan kanskje være løsninga, kanskje?)

Ser ut som æsj - smaker nam!

Venner av god smak og behag, hils på tapenade. Tapenade er en slektning av pesto, som flere nok har et forhold til. Mens pesto er italiensk og laget hovedsaklig av basilikum, er tapenade fransk og har oliven som hovedingrediens.

Det som er fint med smak og behag, er at hvis man investerer litt vilje, kan man fort hente gevinst i at man endres litt, som regel i positiv retning. Hvis noen sa til meg for 15 år siden at jeg om 15 år skulle komme til å bli salig og lengselsfull bare ved tanken på en puré laget av oliven, hvitløk, ansjos og kapers, ville jeg nok ledd rått og sagt at den må de nok lengre ut på vidda med. Og jeg må innrømme at jeg nok var en smule skeptisk da min søster introduserte meg for herligheten (det så jo nesten makabert uappetittelig ut) - men skeptisismen måtte vike for euforien i denne rustikke herligheten. Såh! Her er min søsters oppskrift:

• 150 g svarte (steinfrie) oliven
• 2 ansjosfileter
• 1 ts tørka chilipepper
• 1 ts sitron-/limesaft
• 4 fedd hvitløk
• 1 ts rosmarin
• 1 ts timian
• 6 salvieblader
• 1 ss kapers
• 1 dl olivenolje
• salt og pepper

Kjør ingrediensene i en kjøkkenmaskin til det blir en glatt puré. Smaker i sin enkelhet fantastisk på rista loff eller brød, men kan også brukes som tilbehør til spekemat eller tapas eller til fisk (i jula lagde jeg ovnsbakt kveite med tapenade ... *sikle*) eller prøv deg fram! Bon apetit!  :)

Teaser for Arne Dahls "Blindbock"

Godt nytt krim-år! Jeg må vel innrømme at jeg ikke ble så aktiv på denne bloggen som jeg hadde tenkt - men i disse nyttårsforsett-tider er det jo anledning til å love forbedring, så jeg skal prøve å skjerpe meg.

Nylig kom Bonnier-forlaget ut med en teaser for Arne Dahls neste bok, "Blindbock". Dette er den tredje boka i opcop-serien, men totalt den fjortende hvis man regner med serien forut; den såkalte A-gruppen-dekalogien (pluss intermessoet "Elva"). Nå er det bare å glede seg til boka kommer ut i juni; for som vanlig kommer det til å bli en roman fylt av spenning, intrikat plotte, samfunnskritikk og herlige personkarakteristikker og dialoger.

Har du ennå ikke stiftet bekjentskap med Arne Dahl? Løp og kjøp og begynn og les, da vel!